Å være mamma, er ikke bare bare!!!
:)
Når vi blir mamma, endrer livet seg totalt!
Plutselig ligger et nurk i fanget vårt, som er totalt avhengig av meg på absolutt alle områder.
En overveldende følelse som både er spennende og skremmende på samme tid.
Jeg er ikke lenger bare Linda, som er sosial, som danser ofte og mye og fortsatt har de samme planene i livet.
Jeg er mamma, forsørger og en oppdrager, og både livsførsel og hobbyer forandrer form også..
Jeg er tryggheten, forbildet, læreren, den som skal ha svar på alt, den som "kan" alt... Husarbeid fikk også en helt ny dimensjon vil jeg påpeke...nyttet ikke stryke alt fra håndklær, sengeklær til alle klærne lenger kan man trygt si, fantes da nok av andre ting å ta seg til hehe..
Og alt dette er da ikke bare bare!!
Synes faktisk ikke det er så lett å være mamma, iallefall ikke den perfekte mamman jeg tror alle andre mødre rundt meg er.
Men for at du ikke skal misforstå her, skal ikke svartmale det å være mamma!
Kjærevene, det er det beste som har hendt meg. Og det er jo mest kos og givende å få være mamma til de to jeg elsker over alt på jord :)
Men det er likevel ikke enkelt til enhver tid.
Mang en gang har jeg ønsket jeg kunne skru tiden tilbake, slik at jeg kunne få krype opp i fanget til mamma eller pappa for å få litt trygghet og kos, få høre at dette ordner seg, få være den lille jenta dems en stakket stund igjen
Alle de avgjørelser som skal tas, både store og små, alle de svarene jeg må ha på stående fot! Har ikke svar på alt jeg...
"Mamma, kan jeg få sånn?
Mamma, kan du gjøre dette for meg?
Mamma, kan du hjelpe meg?
Mamma, kan jeg få?
Mamma, vær så snill da, kan jeg ikke få lov da?"
Hmm, må innrømme det til tider koker i toppetasjen altså, og jeg undrer mang engang på hvordan jeg kan få ut denne frustrasjonen som bygger seg inne meg, på en sømmelig måte. For tror ikke alltid jeg er den perfekte rollemodellen...
Hvordan gjøre all denne oppdragelsen riktig, uten å bli sint, frustrert og føle utilstrekkelighet når det blåser som værst i svingene??
Hører av og til andre mødre si at det bare er trassalderen!! Hah, det får da være måte på hvor mange år en trassalder skal vare... og når jeg tenker meg om, har jeg nok til tider litt av den enda jeg også..
Med andre ord, tror ikke jeg noe særlig på at det bare er å skylde på trassalder.
Har vel heller oftere mer å gjøre med hvordan vi voksne takler disse situasjonene, som avgjør hvor trassig barna våre blir.
Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi jeg kom over en avisartikkel om Marnardal kommune i VG tirsdag 20 november.
De tilbyr nemlig småbarnsforeldre fire samlinger for å lære om skolens rolle, om oppdragelse og foreldrerollen, altså FORELDRESKOLE.
Her får du tips og råd som kan være gode å ha i hverdagen :)
Sitat:
"Foreldrene skal ikke bare lære triks for å takle trass, men hvordan skape et trygt oppvekstmiljø."
Dette høres ut som en drøm skal jeg være ærlig!! Hvorfor i all verden finnes ikke det flere steder??
Fantastisk tilbud, som ville blitt suksess de fleste steder rundt om i landet :)
Bildet hentet fra avisartikkelen
Kan du kjenne deg igjen i dette tro?
Og hva synes du om denne foreldreskolen?
Og til slutt, det er jo bare fantastisk å få gaven, som barna er.
De er det fineste og herligste som fins på denne jord
<3 <3